Flyging med passasjerer – vårt ansvar som fartøysjef

Vi i Stavanger er begunstiget ved å ha egen flyplass. Det er det ikke mange som kan skryte av! Således er befolkningen i nærområdet vant med å se fly av alle kategorier i luften. Småflymiljøet på Sola er variert og i vekst. Vi kan nevne Sola Flyklubb, Sola Flystasjon Flyklubb, Sola Microflyklubb, Stavanger fallskjermklubb m fl.

For oss som er aktive PPL innehavere, er flyoperative oppgaver, prosedyrer og rutiner en daglig affære. Vi skjønner begrepene og instrukser på radioen, kjenner flyplassens rullebaner og i det hele tatt føler oss hjemme i det miljøet vi har valgt å vanke i. Vi har tross alt brukt mye tid på å tilegne oss nødvendig teoretiske og praktiske kunnskaper samt offentlig godkjenning.

Det er ikke nødvendigvis det samme for en passasjer som vi har invitert på en introduksjonstur . Alt dette virker fremmed og ukjent. Vedkommende kan være både spent og kanskje nervøs også! Dette må vi ta høyde for i våre vurderinger. Vi må undersøke om vedkommende ha fløyet før, hvilke manøvrer som passer best og hvilke man skal la være å fly. Vi må undersøke underveis om velværen til vår passasjer, og avslutt umiddelbart krevende øvelser hvis passasjeren viser tegn på å være uvel.

Første kontakt passasjeren får med SFFK er oss som fartøysjefer. Turen kan være akro eller rett og slett en hyggetur i området. Uansett er det en alvorlig sak som krever disiplin av oss og nødvendig kunnskapsformidling overfor passasjeren.

For oss som er aktive PPL innehavere, er flyoperative oppgaver, prosedyrer og rutiner en daglig affære. Vi skjønner begrepene og instrukser på radioen, kjenner flyplassens rullebaner og i det hele tatt føler oss hjemme i det miljøet vi har valgt å vanke i. Vi har tross alt brukt mye tid på å tilegne oss nødvendig teoretiske og praktiske kunnskaper samt offentlig godkjenning.

Det er ikke nødvendigvis det samme for en passasjer som vi har invitert på en introduksjonstur . Alt dette virker fremmed og ukjent. Vedkommende kan være både spent og kanskje nervøs også! Dette må vi ta høyde for i våre vurderinger. Vi må undersøke om vedkommende ha fløyet før, hvilke manøvrer som passer best og hvilke man skal la være å fly. Vi må undersøke underveis om velværen til vår passasjer, og avslutt umiddelbart krevende øvelser hvis passasjeren viser tegn på å være uvel.

Første kontakt passasjeren får med SFFK er oss som fartøysjefer. Turen kan være akro eller rett og slett en hyggetur i området. Uansett er det en alvorlig sak som krever disiplin av oss og nødvendig kunnskapsformidling overfor passasjeren.

Forpliktelser (konf aktuelle BSL) vi som fartøysjef har til å orientere om en rekke sikkerhetstiltak:

  • Sikkerhet ved inn- og utgang av flyet, betjening av dører.
  • Bruk av livvest, og dens virkemåte og anvendelse. BSL D 3-1
  • Bruk av hjelmen, og dens virkemåte og anvendelse. BSL D 3-1
  • Bruk av sikkerhetsselen, og den virkemåte og anvendelse. BSL D 1-6
  • Bruk av fallskjermen, og den virkemåte og anvendelse. BSL D 3-1
  • Plassering av førstehjelpsskrin. BSL D 3-1
  • Plassering av brannslukningsapparat og virkemåte og anvendelse BSL D 3-1
  • Prosedyre ved nødsituasjoner under flyging og ved evakuering ved nødlanding på vann og på land. BSL D 3-1
  • Sikkerhetsbreifing ved nødlanding. BSL D 3-1

Obligatoriske krav vi som fartøysjef må innfri:

  • Gyldig legeattest som bæres på kroppen under flyging. BSL C1-2
  • Gyldig sertifikat som bæres på kroppen under flyging. BSL C1-5
  • Bekreftelse at flyet er luftdyktig og registrert. BSL D 3-1
  • Krav til visuelle flyregler og minstehøyder BSL F1-4 og SOP
  • Krav til riktig antall landinger i løpet av 90 dager BSL D og SOP
  • Planlegging og utførelsen av turen. BSL F1-3 og D
  • Nødvendig filing av flightplan i hht BSL F 1-3, BSL D 1-7
  • Vekt & balanse beregninger. BSL D1-5
  • Befordring av passjerer, plassering, antall osv. BSL D 1-6
  • Rednings- og nødutstyr BSL D1-8
  • Forhold til alkohol, bruk av medikamenter. BSL C1-2

Vi må også huske å briefe de følgende punkter:

  • om flyet generelt
  • bruk av fotoutstyr (fremmed objekter i cockpiten)
  • plassering av ben og generelle dos and don’ts under flyging.
  • om hva som skal skje under oppstart, klargjøring, avgang og underveis
  • presisere at det er passasjeren som skal få en fin opplevelse, og at fartøysjefen ikke skal skremme eller gjøre noe passasjeren er ukomfortabel med.
  • For den som er passasjer er våre kunnskaper som pilot gitt på forhånd. Dette er ikke trukket i tvil og jeg vil påstå at det stoles blindt på oss som fartøysjef og våre kunnskaper og ferdigheter.

Men vi leser om ulykker med døden til følge, ref.

HSLB RAPPORT 65/2001 – Avgitt: 18. desember 2001
Typebetegnelse: Gulfstream Aerospace Corporation Model AA-5B TIGER
Registrering: LN-MOZ
Eier: Tynsetfly AL, 2500 Tynset
Bruker: Tynset flyklubb, Postboks 50, 2501 Tynset
Fartøysjef: Mann 20 år, omkommet
Passasjerer: 2, omkommet
Havaristed: Høyegga 20 km syd for Alvdal sentrum.

I denne ulykken var årsaken at fartøysjefen skulle imponere sine to kvinnelige passasjerer samt folk på bakken. Et klassisk og tragisk eksempel på manglende flygerskjønn.

Hva som ikke er nevnt hittil er våre vurderinger som fartøysjef, ellers kalt AIRMANSHIP.

Det hjelpe ikke å kunne mestre flyet dersom vi ikke kan mestre oss selv !

Og det er her den underliggende sikkerhetsfilosofien til SFFK og vår egen selvdisiplin som alltid må ligge til grunn for våre vurderinger som fartøysjef.

Vårt første ansvar er til vår passasjer! Dette kan vi best utøve gjennom kontrollert flying i hht vår trening og erfaring. Ikke planlegge turer som ligger utenfor vår kompetanse.

Dette gjelder i alle faser av flyging enten det skulle være det flyoperative eller vår evne til å bedømme korrekt (airmanship).

Spre glede og opplevelse gjennom trygg flyging i en særdeles unik flymaskinen som Safir !

God tur!

Brian Hoddy
Flytryggingsleder
SFFK

Advertisements